Regnskapsføring
Årsoppgjør - Selvangivelse
Fakturering
Lønnskjøringer
Outsourcing
Vikartjeneste
Styrearbeid
Bedriftsadministrasjon
Norsk representant for utenlandske selskaper

 
Om oss Kontakt oss
 

Skatte- og avgiftsmessige forhold ved sponsing av veldedige organisasjoner - sosiosponsing 
Artikkelen behandler skatte- og avgiftsmessige forhold ved bedrifters sponsing av veldedige organisasjoner (typisk humanitære og sosiale organisasjoner og internasjonale menneskerettighets- og solidaritetsorganisasjoner). Slik sponsing omtales også gjerne

1. Innledning

I det følgende redegjøres det for hvordan utgifter til sosiosponsing skal behandles skatte- og avgiftsmessig hos henholdsvis bedriften (sponsor) og den veldedige organisasjonen (mottaker av sponsormidlene).

2. Skattemessig forhold ved sosiosponsing

2.1 Skattemessig behandling hos sponsor

For bedriften som yter sponsorstøtte er den sentrale problemstillingen hvorvidt støtten anses som en ikke fradragsberettiget gave eller som kostnad som er fradragsberettiget for bedriften jf skatteloven § 6-1.

Sponsorstøtte fra en bedrift til en veldedig organisasjon vil typisk være overføring av pengebeløp som bidrar til at organisasjonen får virkeliggjort sitt veldedige formål. Slik støtte vil i skattemessig sammenheng anses som en gave som ikke er fradragsberettiget hos bedriften som gir pengebeløpet.

Det gis likevel fradrag for en del av beløpet, det vil si for den delen av beløpet som representerer en reklameverdi for bedriften. Reklameverdi vil typisk foreligge ved at bedriften blir profilert av organisasjonen på nettsidene og i annet informasjonsmateriell organisasjonene utarbeider. Den reelle reklameverdien vil her være markedsverdien av tjenestene mottatt av sponsor.

I noen tilfeller vil det foreligge en avtale mellom bedriften som gir pengebeløpet og den veldedige organisasjonen som mottar beløpet, hvor det av avtalen fremgår at en del av beløpet er betaling for markedsføringstjenester og en del av beløpet er støtte til organisasjonens ideelle virksomhet. Andre ganger vil det være overført et pengebeløp uten at det er foretatt en oppsplitting av beløpet. Både i tilfeller det foreligger en oppsplitting av pengeoverføringen, og der det ikke foreligger slik oppsplitting, er det fradragsrett for en del som representerer reklameverdien.

Der det ikke foreligger en avtale med deling av sponsorbeløpet i en markedsføringsdel og en bidragsdel, må ligningsmyndighetene fastsette verdien av de fradragsberettigede kostnadene ved skjønn.

I tilfeller det foreligger avtale hvor sponsorbeløpet er delt i en markedsføringsdel og en bidragsdel, vil ligningsmyndighetene ta utgangspunkt i denne. Men det er ikke slik at det som følger av den formelle avtalen alltid vil bli lagt til grunn ved den skattemessige behandlingen. Det er også i slike tilfeller bare den delen av sponsorbeløpet som representerer reklameverdi som er fradragsberettiget. Dersom beløp benevnt som markedsføringsdel i avtalen utgjør mer enn reklameverdien tilsier, er det reklameverdien og ikke den benevnte markedsføringsdelen som skal legges til grunn for fradragsretten. I vurderingen av hvor stor del reklameverdien utgjør, vil partenes klassifisering av sponsorbidraget i forhold til merverdiavgiftsplikten være et moment.

Det å gi pengebeløp til en veldedig organisasjon til støtte for organisasjonens veldedige formål, vil kunne gi en positiv assosiasjonsverdi for bedriften som gir beløpet. At overføring av beløpet gir en positiv assosiasjonsverdi, medfører ikke at bedriften får fradrag utover det som representerer reklameverdien.

Det foreligger som hovedregel ikke rett til skattemessig fradrag for gaver. For gaver til visse frivillige organisasjoner mv. vil det imidlertid foreligge rett til fradrag for gaver inntil 12 000 kroner per år, jf. skatteloven § 6-50. I de tilfellene sponsormidlene anses som en gave, vil en eventuell fradragsrett reguleres av denne bestemmelsen.


2.2 Skattemessig behandling hos mottaker

For organisasjonen som mottar sponsormidler er det sentrale spørsmålet om disse inntektene er skattepliktige for organisasjonen. Vurderingen vil kunne bli forskjellig avhengig av om det foreligger en gave eller om organisasjonen skal gi en motytelse.

2.2.1 Sponsing som betinger motytelser

Dersom det foreligger konkrete og håndgripelige motytelser, slik at sponsingen ikke vurderes som gave, vil sponsormidlene være skattepliktig inntekt for mottaker, jf. skatteloven § 5-1.

Organisasjoner som ikke har erverv til formål er som utgangspunkt fritatt for formues- og inntektsskatt, jf. skatteloven § 2-32 første ledd. Hvorvidt en organisasjon anses for ikke å ha erverv til formål beror på en konkret helhetsvurdering av blant annet de aktiviteter som organisasjonen driver, vedtektsfestet formål og organisasjonens oppbygging.

Organisasjoner som ikke har erverv til formål vil imidlertid også kunne drive økonomisk virksomhet og være skattepliktig for inntekter av den økonomiske virksomheten. Slik økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten ikke overstiger kr 70 000. For veldedige og allmennyttige institusjoner er beløpsgrensen kr 140 000, jf. skatteloven § 2-32 andre ledd. Hvis omsetningen overstiger denne grensen, blir også den del av inntekten som ligger under beløpsgrensen skattepliktig.

Når en institusjon gir motytelser for mottatte sponsormidler vil dette kunne utgjøre en økonomisk virksomhet som er skattepliktig etter skatteloven § 2-32 andre ledd. Det må foretas en konkret vurdering av det enkelte tilfellet.

2.2.2 Gaver

En gave er en overføring uten motytelse. I Skagen-dommen la Høyesterett til grunn at assosiasjonsverdiene som sponsoravtalene representerte for Skagen ikke var konkrete nok til å kvalifisere som en motytelse, og i det aktuelle tilfellet forelå det en gave.

Gaver vil være skattepliktig hos mottaker hvis gaven har tilknytning til virksomheten, jf. skatteloven § 5-30. I den utstrekning gaver ikke har tilknytning til virksomheten, kan gaven være skattefri hos mottaker, jf. skatteloven § 5-50 tredje ledd.

3. Merverdiavgiftsmessige forhold ved sosiosponsing

Den avgiftsmessige behandlingen av sosiosponsing er - på linje med annen sponsing - et spørsmål om hvilke gjenytelser sponsoren får for det økonomiske bidraget til det aktuelle formålet. En må således vurdere den enkelte sponsoravtale konkret for å avklare hvorvidt det leveres varer eller tjenester mot vederlag, herunder deres avgiftsmessige status, samt hvorvidt det også er et rent gaveelement som ikke skal avgiftsberegnes.

Merverdiavgiftsplikt utløses når det skjer en omsetning av varer eller tjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Omsetning er i merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav a, definert som levering av varer og tjenester mot vederlag.

3.1 Merverdiavgiftsmessig behandling hos sponsor

For sponsorer som ikke selv har avgiftspliktig omsetning, vil verdsettelsen av de avgiftspliktige delene av sponsoravtalen være av stor betydning, ettersom merverdiavgiften blir en endelig kostnad. Dette vil eksempelvis gjelde banker og finansielle institusjoner som i hovedsak omsetter unntatte finansielle tjenester.

For avgiftspliktige sponsorer med full fradragsrett for inngående merverdiavgift vil verdsettelsen være av mindre betydning ettersom disse kan fradragsføre merverdiavgiften, såfremt det kan dokumenteres at tjenestene som er kjøpt inn gjennom sponsing er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten. En feilaktig avgiftsberegning fra mottakers side, vil imidlertid kunne medføre at den avgiftspliktige sponsoren i ettertid får beskåret fradragsretten for inngående merverdiavgift, for eksempel når mottaker av sponsormidlene ved faktureringen uriktig har beregnet merverdiavgift på et gaveelement.

Gaveoverføringer anses ikke som omsetning etter merverdiavgiftsloven.

3.2 Merverdiavgiftsmessig behandling hos mottaker

Avgiftspliktig omsetning for veldedige og allmennyttige organisasjoner må overstige kr 140 000 i løpet av de siste 12 månedene før det er grunnlag for registrering i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 (1). Videre er det en forutsetning for avgiftsplikt at den som leverer tjenester/varer mot vederlag i form av sponsormidler, driver virksomhet i næring.

Hvorvidt virksomheten driver i næring beror på en vurdering av den avgiftspliktige virksomhetens omfang, om den drives for egen regning og risiko og om den objektivt sett er egnet til å gi overskudd. Det er den avgiftspliktige omsetningen, herunder eventuell omsetning av varer/tjenester som er fritatt for merverdiavgift, som er gjenstand for næringsvurderingen, ikke virksomheten som helhet.

Det er mottaker av sponsormidlene som må vurdere avgiftsplikt for de aktuelle gjenytelsene, og som er ansvarlig for å beregne og innbetale avgiften til avgiftsmyndighetene. Gjenytelsene vil kunne anses som avgiftspliktige, unntatte eller fritatte tjenester/varer. Eksempelvis vil det kunne være tale om avgiftspliktige reklametjenester, unntatte undervisningstjenester i form av foredrag eller lignende og noen ganger levering av tjenester til bruk i utlandet, som er omfattet av avgiftssystemet, men hvor den avgiftspliktige er fritatt fra beregning av merverdiavgift.

Ved fakturering av sponsorbeløpet skal det fremgå av fakturaen hvilke varer og tjenester som leveres, og hvorvidt de er henholdsvis avgiftspliktige, unntatt eller fritatt ved bruk av nullsats. I den forbindelse må mottaker av sponsormidlene foreta en verdsettelse av de ulike elementene, for eksempel ved at det omsettes reklametjenester for kr x, undervisningstjenester for kr y og eventuelt fritatte tjenester for kr z. Merverdiavgift beregnes deretter på tjenestene som anses som avgiftspliktige.

For mottakeren av sponsormidler vil avgiftshåndteringen av gjenytelsene være uavhengig av sponsorens avgiftsmessige status. For eksempel kan man ikke anse samme gjenytelse for å være avgiftspliktig tjeneste overfor en avgiftspliktig sponsor, mens man overfor andre sponsorer anser gjenytelsen for å være unntatt/fritatt.

Dersom det er et gaveelement, vil dette være restbeløpet etter at avtalte gjenytelser er verdsatt.

 
Søk: